Israel og USA gikk til angrep på Iran den 27. februar, og mars ble preget av krigshandlinger, og høy volatilitet på børs og råvaremarkeder. USA og President Trump gav inntrykket av at aksjonen, «Epic Fury»(!) ville være kortvarig og effektiv, og veldig tidlig – den 28. februar – ble det bekreftet at man hadde lykkes med å ta livet av Irans leder Ali Khamenei. Men Iran har en stor og mektig revolusjonsgarde og betydelig droneindustri, og med lette fartøy, droner og miner, har Iran lykkes i å holde det viktige Hormuz-stredet mer eller mindre stengt fra krigens begynnelse.
Råvaremarkedene og krigens konsekvenser
Dette har skapt svært store forstyrrelser i råvaremarkedene. Både olje- og naturgassprisen, samt priser på aluminium og gjødsel har steget veldig kraftig, men er også veldig volatile, fra den amerikanske presidentens ene «tweet» til den andre. I skrivende stund er oljeprisen over 110 USD/fatet, den har «intradag» snust på 120, men er nå høy i det intervallet vi har sett etter krigen. Det har også blitt skader på infrastruktur, og det er trolig at dette vil gi høye råvarepriser også lengre enn krigen eventuelt vil vare.
Oslo Børs vs. globale markeder
For Oslo Børs har 50% oppgang i oljeprisen naturligvis vært positivt. Vårt hjemlige «børslokomotiv» Equinor steg 50% bare i mars, og er opp nesten 80% hittil i år. Det blir det jo børsfest av, og særlig når også krigen påvirker positivt inntjeningen til de andre oljeselskapene, Yara, Norsk Hydro, shippingselskaper og Kongsberg Gruppen. Hovedindeksen var opp 9,3% i mars, og var ved utgangen av måneden opp hele 22%. Dette er i skarp kontrast til internasjonale børser, som har falt markert i mars, og mange er ned også hittil i år. S&P 500 i USA, f.eks., er ned 3,5% hittil i år, mens en bred europeisk indeks er opp ca. 1,5%. Vekstmarkedene er også ned ca. 3,5% hittil i år, men her ser vi store forskjeller mellom land.
Verdsettelse og risiko fremover
Oslo Børs har vært en stjerne. Men nå begynner børsen å bli dyr, og i dag ser vi pris/bok på 2,3x. Det er for høyt, og har historisk ikke gitt god avkastningen på lengre sikt. Fred gir også nedside for børsen, mens det nok vil skape en viss lettelse på andre børser. På lengre sikt vil også svært høye råvarepriser ødelegge etterspørselsbildet, og vi kan få et sterkt fall i både oljepris og andre råvarepriser. For andre børser ser vi at de gjerne er mer attraktivt priset nå enn før krigen i Midt Østen.
Det flere ting som minner om våren 2008. Da var også Oslo Børs og råvaremarkedene (oljepris i 140 USD/fatet) veldig sterke. Men blant annet høye råvarepriser uthulet konsumentenes kjøpekraft, og dette slo inn i boligmarkedet og skapte Finanskrisen. Nå er statene og konsumentene like forgjeldet, selv om markedet for privat gjeld i USA, som i dag opplever en krise, er betydelig mindre enn «subprime-markedet» – markedet for boliglån med svak sikkerhet i USA – var i 2008. Det er mange bekymringsfulle utviklingstrekk, og det er lenge siden vi hadde et stort børsfall. Det kan gå bra, men 2026 kan også bli et utfordrende år.
