Krigen i Midt-Østen har nå vart i snart to måneder. Hormuz-stredet har for alle praktiske formål vært stengt like lenge, og selv om vi har fått en kraftig oppgang i oljeprisen, steg den ikke ytterligere gjennom april.
Markedene rister av seg geopolitisk uro
Oslo Børs, som steg over 9% gjennom mars og var opp over 20% ved inngangen av april, falt faktisk moderat tilbake gjennom april, ned 2,4%. Samtidig mener finansmarkedene at stengningen av Hormuz, høye olje- og energipriser, er håndterlig for den internasjonale økonomien. Vi så veldig kraftig oppgang på internasjonale børser, S&P 500 var opp 10%! (USD) Vekstmarkedsindeksen var opp 15% (USD), mens europeiske børser var opp 5,5% (EUR). NOK styrket seg, så omregnet i NOK var oppgangen mindre, samtidig er vekstmarkedene nå opp omtrent det samme som Oslo Børs hittil i år, og Sør-Korea er opp 50%! Dette er veldig imponerende, når vi vet at mange fremvoksende økonomier er energiimportører – ikke eksportører.
Sterke makrotall og investeringsvekst driver videre oppgang
Hva har endret seg? Man ser på makrotallene at de forskjellige landene håndterer denne energiprisoppgangen bra. Blant annet har vi sett svært gode makrotall fra Kina gjennom mars og april. I USA – som er selvforsynt med olje og gass – ser vi gode tall fra industrien og transportnæringen. Naturgassprisen i USA har falt etter krigens utbrudd, og dette hjelper blant annet datasenterindustrien med å holde kostnadene nede og aktiviteten oppe. Samtidig er høyere olje- og gasspriser en «skatt» på konsumentene. Pumpeprisen på bensin betyr fortsatt mye for amerikanske konsumenter, og vi ser at konsumenttilliten i USA (fra Michigan Universitet) er på «all time low», mens konsumenttilliten fra Conference Board i samme land bare er moderat svak, og var bedre enn ventet i april.
