Juli ble en god måned i aksjemarkedet. Riktignok steg Oslo Børs’ Hovedindeks kun 0,2%, men både USA (S&P 500) og vekstmarkedene steg over 4% omregnet til norske kroner. Europa var svakere, og det nordiske markedet falt over 5%, hovedsakelig grunnet det danske «børslokomotivet» NovoNordisk, som falt nye 30% i juli!
Trump-toll og handel: inflasjonsrisiko vs. prispress ned i Norge
Søkelyset til det internasjonale finansmarkedene er fortsatt på den amerikanske presidenten Donald Trump, og vi vil tro han trives med det! På tampen av juli fikk vi klarhet mht. tollsatsene de forskjellige landene vil møte, og for Norge og Europas vedkommende er tallet 15%. Samtidig må Europa forplikte seg til å investere i USA og å kjøpe energivarer & forsvarsmateriell for store beløp. Andre land får større tollsatser, India f.eks. får 25%, Brasil hele 50%. Tollsatsen til Kina er fortsatt usikker, men samlet sett innebærer dette en kraftig «kile» i verdenshandelen, og vi vil se utslag for bedrifter, sektorer og hele økonomier. Det som vi er usikre på er i hvilken grad vi vil se det i økt inflasjon i USA og redusert inflasjon i resten av verden. Inflasjonen i USA kan være i ferd med å øke, samtidig vil mindre press i arbeidsmarkedet i landet trekke andre veien. Men noen undersøkelser peker på en sjanse for over 4% prisvekst i USA det neste året. I Norge ser vi at innkjøpssjefsindeksen (PMI) for industrien stiger, samtidig som priskomponenten til denne indeksen faller med over 10 poeng, fra 60,6 til 50 i juli. Dette betyr betydelig mindre prispress her, og kan også ha noe med tollsatser å gjøre.
Arbeidsmarkedet kjølner – rentekutt i sikte
Samtidig som vi ser at ledigheten i Eurosonen tangerer «all time low»-nivåene på 6,2% arbeidsledighet, ser vi at det norske arbeidsmarkedet og det amerikanske blir mindre stramt. I Norge økte trend-ledigheten til 4,8% i juni. Det er opp 1,8 pp. fra bunnen i 2022 på 3%. NAV-ledigheten økte til 2,2% i juli, det er bare opp 0,3-0,4 pp fra bunnen, og indikerer veldig lav ledighet. I USA var sysselsettingsveksten i juli lav, og nedrevideringer viste at sysselsettingsveksten har vært veldig svak de siste tre månedene. Arbeidsledigheten har imidlertid ikke økt mye, og er fortsatt på 4,2%. Det kan ha mye med å gjøre at arbeidsledighetstrygden er dårlig i USA, og det er liten «vits» i å melde seg ledig. «Gig-økonomien»: Muligheter for kortsiktig & uavhengig sysselsetting som f.eks. Airbnb-host eller Uber-sjåfør, kan også ha gjort at ledigheten holder seg lavere. Men nå er svekkelsen i sysselsettingen såpass sterk i USA også at vi venter rentekutt i høst: Mest sannsynlig to stykker, det første i september, på det neste FED-møtet.
Topp prising og økt korreksjonsfare
Aksjemarkedene har steget mye hittil i år, mye mer enn vi på forhånd – gitt Donald Trumps planer – trodde på. Inntjeningsestimatene, særlig i USA, men også i Norge, har også vært svært sterke. Likevel har aksjemarkedene blitt dyrere, og vi har i USA tangert «topp-prisingen» fra 2000 og 2021/22. Dette vil sammen med svakere makrotall, gi en korreksjonsfare. Og det er sannsynlig at de neste par månedene vil gi mer svingninger i aksjemarkedet enn vi har sett hittil i år.
