Oslo Børs steg med 1,3% i august. Internasjonale markeder steg også, men i norske kroner var internasjonale børser flate til litt ned, da den norske kronen også styrket seg noe gjennom måneden. Oljeprisen var sterk sent i juli, men holdt seg for det meste på 67-70 USD gjennom august. Det kinesiske markedet steg faktisk 8% i august, og vi ser tegn til styrke i Kina-aksjer. Blir Kina vinneren i år?
Toll, inflasjon og budsjett: USA som risikofaktor
Børsene har vært veldig sterke i år, spesielt når vi tenker på den massive usikkerheten Donald Trump spredte i verdenssamfunnet med tollsatsene i april. Nå har tollsatsene blitt innført mot de fleste land, noen har fått høyere tollsatser, mens noen har fått lavere enn forslaget i april. Inflasjonen i USA har ikke kommet betydelig opp, og selv om bedriftene rapporterer om markert høyere innkjøpspriser, er det ikke sikkert at konsumentprisene vil vise kraftig oppgang. Mye av inflasjonen i USA kommer fortsatt fra boligmarkedet (rund 2 prosentpoeng av inflasjonen på 2,7%, altså 2/3), og boligmarkedet viser nå svakheter. Lavere boligmarkedsinflasjon (leiepriser) kan altså oppheve eventuelle effekter av tollsatsene på prisstigningen. Tollsatsene bidro med ca. 28 mrd. USD i inntekter til den amerikanske staten i juli. På årsbasis kan de bidra med 300-500 mrd. USD, noe som jo utgjør en god del av budsjettunderskuddet i dag. Samtidig ser vi at budsjettunderskuddet i juli var på hele 291 mrd., og Trumps administrasjon evner ikke å få ned utgiftsveksten. Andre land, spesielt i Europa, tvinges også til å øke sitt budsjettunderskudd, for å investere i forsvar og for å stimulere industrier som rammes av tollsatsene. Frankrikes underskudd kan f.eks. ganske fort bli større enn USAs som andel av BNP.
Renter, AI og bobletendenser – hva betyr det for Norge?
Renteutvikling, særlig på fransk, japansk og amerikansk statsgjeld blir veldig viktig å følge med på. Den europeiske sentralbanken, ECB, er mer eller mindre ferdig med sine rentekutt. Men i september er det ventet rentekutt fra både Federal Reserve og Norges Bank. Dette kan løfte aksjemarkedene videre, samtidig kan det også bli tatt som et tegn på at den underliggende økonomien er svak. For det er den til dels i USA. Samtidig er inntjeningen og lønnsomheten til de ti største selskapene (Magnificent-7 + noen flere) veldig sterk. Inntjeningen vokser fordi mange ønsker å investere i kunstig intelligens, og i veldig mange henseender, også i forhold til verdsettelse på den amerikanske børsen, ligner denne situasjonen på det vi opplevde med teknologiaksjer rundt millenniumskiftet: En boble i teknologiaksjer. Amerikanske husholdninger eier veldig mye aksjer, og har hatt en veldig god verdiøkning på sine aksjeplasseringer. Faller aksjemarkedet, mister den amerikanske økonomien sin sterkeste støtte, og da kan nedturen bli omfattende. Den kan også ramme andre land og verdensdeler, selv om verdsettelsen på børser utenfor USA er helt annerledes.
Norsk økonomi er foreløpig nokså solid, og selv om våre tollsatser var høyere enn vi håpet, eksporterer vi lite til USA, så ringvirkningene til norsk økonomi vil være moderate.
