De norske bankene var rimelig priset og svært godt kapitaliserte også før vi gikk inn i koronakrisen. Men de har ikke gitt betydelig bedre avkastning enn andre børsnoterte aksjer gjennom krisen. Koronaviruset må nok betegnes som en «Svart svane», en hendelse som ble betraktet som usannsynlig, mens som har gitt svært store konsekvenser for enkeltpersoner, byer og regioner, land og verdensøkonomien.
Parallelt med betydelig lavere aktivitet i verdensøkonomien, har vi også sett et dramatisk fall i oljeprisen, i kjølvannet av sammenbruddet for OPEC+ alliansen. I Norge er i dag over 10% av arbeidsstyrken arbeidsledige, et tall som virket helt urealistisk for bare noen uker siden. Over natten har mange mistet levebrødet, eller opplevd et dramatisk inntektsbortfall. Dette vil naturligvis påvirke utlånsvekst og tapsavsetninger til banksektoren. I tillegg har Norges Bank satt ned renten, flere banker har fulgt etter, uten at bankenes egen fundingkostnad har kommet ned. Dermed kan også rentemarginen i bankene bli betydelig svekket. Likevel ser vi betydelig verdi i den norske banksektoren. Samtidig er det store forskjeller på bankenes eksponering mot utsatte sektorer som reiseliv og turisme, samt olje og energi.

Eksponering mot utsatte sektorer

Fallet i oljeprisen har ført til press på aksjekursen til bankene som har stor eksponering langs Vestlandskysten, SR-Bank (SRBANK), Sparebanken Vest (SVEG) og Sparebanken Midt-Norge (MING). I forhold til direkte eksponering mot olje og energisektoren, er det DNB, SRBANK og MING som har den høyeste eksponeringen, med hhv. Ca. 5, 4 og 2,5% av låneboken mot disse engasjementene.
I forhold til turisme og reiseliv har Voss Veksel (VVL) og Høland og Setskog Sparebank (HSPG), samt MING størst eksponering mot denne næringen, i tillegg til SOGN (Sogn Sparebank). Arbeidsledigheten har steget raskest i det sentrale Østlandsområdet, i Oslo, Viken, Vestfold og Telemark, samt i Agder, og her er det Sparebanken Østlandet (SPOL) og Sparebanken Sør (SOR) som har størst eksponering.

Prising, utbytteyield og kapitaldekning

Sparebankene og egenkapitalbevisene prises nå på pris/bok mellom ca. 0,6 og 0,85 (basert på bokverdier fra 4. kv. 2019). Det er fremdeles for tidlig i forhold til å vurdere hvor mye inntjeningen vil falle for bankene i år, men vi ser at inntjeningsestimatene for de største egenkapitalbevisene, regionalbankene, er ned fra 0 (SVEG) til 20% (SRBANK). Likevel er aksjekursene foreløpig mer ned, og P/E nivåene for 2020 gitt aksjekurs og dagens inntjeningsestimat for 2020 – igjen for regionbankene – ligger mellom 6x (SRBANK) og 8x (MING). Per i dag er imidlertid usikkerheten rundt E’en – inntjeningen, betydelig. Samtidig er det på denne prisingen rom for at inntjeningen kan falle ytterligere. Noen av de lokale sparebankene er både rimeligere og dyrere (men her ser vi kun mindre justering i inntjeningsestimat og i noen grad aksjekurs). Utbytteyielden, som det i dag riktignok er heftet betydelig usikkerhet rundt, er ventet å bli mellom ca. 6,5% (SVEG) til over 10% (SOR).

I forhold til kapitaldekning er det IRB-bankene som har lavest kapitaldekning, særlig dersom man tar den systemiske risikobufferen på 1,5% som blir lagt til 31. desember 2020 med i betraktningen. MORG, NONG, SOR og SRBANK har da lavest kapitalbuffer ift. minimumskravet.

Konklusjoner

Det er foreløpig for tidlig å vurdere hvordan koronaviruset og de påfølgende nedstengningene av Norsk økonomi vil påvirke økonomien; aktivitet, sysselsetting og inntjening, i 1. halvår 2020 og for hele 2020 og inn i neste år. Bankenes inntjening og utlånstap vil øke, og utlånsveksten vil bli lavere i mange sektorer enn man la til grunn. Rentemarginene vil komme under press, og det kan ta tid før fundingkostnadene kommer ned.

Men vi mener at de norske bankene og egenkapitalbevisene er attraktivt priset, og myndighetene har holdt de i stramme tøyler gjennom oppgangsperioden, noe som peker i retning av at de bør ha kapitaldekning til å tåle større utfordringer.

Enkeltengasjement kan imidlertid ramme de lokale bankene, og vi kan se mer konsolidering i tiden som følger. I dag har vi noen klare favoritter blant egenkapitalbevisene:

Sparebanken Vest (SVEG): SVEG er ikke den billigste banken på pris/bok på 0,85 (4Q 2019), men var blant de rimeligste på P/E. I forhold til dividende yield er den relativt lav sammenlignet med andre egenkapitalbevis. Samtidig har banken høy kvalitet på låneboken, med en av de høyest Loan-to-value i porteføljen. Banken har også lav eksponering mot olje- og energisektoren i forhold til de andre regionalbankene. SVEGs inntjeningsestimater er lite endret hittil i år.


Sparebanken Nord-Norge (NONG): Nord-Norge er kanskje den regionen som er minst rammet av koronakrisen hittil. Vi ser lave smittetall i Nord-Norge og en mindre strøm av permitterte og nye arbeidsledige i denne regionen. NONG var rimelig på estimert P/E for 2020. Dividende yielden er foreløpig ventet å havne på ca. 10% i år, mens banken prises på 0,85 pris/bok (bokverdier per 4.kv.2019.) Banken har ikke den aller beste kapitaldekningen, men har en solid lånebok.


Sparebanken Sør (SOR): SOR er det tredje egenkapitalbeviset vi vil rette fokuset på. Banken er rimelig priset på pris/bok og P/E for 2019 og 2020, og med et estimat på dividende yield’en som er nærmere 11%. Sparebanken Sør er blant de som har lavest kapitaldekning, men har også nå liten eksponering mot f.eks. olje og energisektoren.

Denne artikkelen er laget av Norne Securities AS (“Norne”). Norne fraskriver seg ethvert ansvar for bruk av innholdet. Investeringsbeslutninger gjort på bakgrunn av innholdet gjøres for egen risiko. For ytterligere informasjon om relevante definisjoner, metoder, risiki, interessekonflikter, ansvarsfraskrivelser mv, vennligst se våre nettsider

Informasjonen er ment som generell informasjon om mulige investeringer og skal ikke betraktes som juridisk, finansiell, forretningsmessig, skattemessige eller regnskapsmessige råd. Informasjonen er ikke ment som personlige anbefalinger og er ikke investeringsråd. Informasjonen er ikke utformet for å fatte strategiske investeringsbeslutninger og leseren må gjøre egne vurderinger av hvilke investeringer som eventuelt vil være hensiktsmessige eller egnet. Slike selvstendige vurderinger bør baseres på leserens kunnskap, erfaring, finansielle situasjon og investeringsmål. Vi anmoder leseren om å be om råd fra sin rådgiver dersom man er i tvil.