September 2022 forbedret ikke september-månedens rykte i finansmarkedene: Vi fikk kraftige børsfall, også her hjemme. Oslo Børs var nesten ned 12%, mens internasjonale børser falt 5-9%. Den amerikanske dollaren fortsetter å styrke seg kraftig, en USD ble nesten en krone dyrere i september. Dette er ikke et godt tegn for markedene, dette er en «flight to quality» – USD styrker seg oftest i en «risk off»-situasjon!
Mange land og selskaper har forpliktelser i USD, men ofte inntekter i lokal valuta. En sterk USD kan da gi finansielt stress: Den sveitsiske banken Credit Suisse er nå omgitt av spekulasjoner og uro, og banken sammenlignes med Bear Stearns og Lehman, amerikanske banker som gikk over ende i 2008.
Markedene preges av at inflasjonen fortsatt er høy.
Vi trodde på lavere prisveksttall i september. Men både tall fra USA i august viser fortsatt høy prisvekst, men også at prisveksten sprer seg til nye varegrupper. Sammen med et veldig stramt arbeidsmarked, der det er nesten dobbelt så mange ledige jobber som arbeidsledige, skaper dette en frykt for langvarig lønns- og prisoppgang. Konsumentpristallene for Europa viser også at prisveksten øker ytterligere, nå er den tosifret i Eurosonen! Svak valuta hjelper heller ikke på inflasjonen…
Myndighetene forsøker nå forskjellige modeller for både å begrense de fordelingsmessige implikasjonene av energiprisoppgangen og å få til en mer rettferdig fordeling, samtidig som man også vil understøtte økonomisk aktivitet.
I Storbritannia prøvde den nye regjeringen å innføre en ny runde med såkalt «trickle down economics» – skattekutt for de rikeste og selskapene, som da ventes å løfte veksten i økonomien. Markedet vendte tommelen ned: Pundet stupte (til sitt laveste nivå noensinne!) og renten steg kraftig. Landets egen sentralbank advarte, og etter hvert måtte den nye statsministeren Liz Truss og finansministeren gjøre retrett. Her i Norge høster regjeringen massiv kritikk for «grunnrenteskatten» på lakseoppdrett, vann- og vindkraft.
.Særlig lakseoppdretterne er i harnisk, og har i stor utstrekning satt investeringer på hold og levert tilbake konsesjoner. Vi venter kanskje at regjeringen vil måtte sukre denne ganske bitre pillen for næringen, for at ikke selskap og lokalmiljø skal gjøre ytterligere opprør.
I september fikk vi også en ny runde med renteøkninger.
Norges Bank satt opp renten med 50 basispunkt, som ventet. Norges Bank økte ikke rentebanen (planene for fremtidige rentehevinger) ytterligere, og med en styringsrente på 2,25% er vi ikke langt unna det banken mener er rentetoppen: ca. 3%. I USA satte man opp renten med 75 basispunkt til 3-3,25%. Her tror markedet rentetoppen er nærmere 4,5%. Det bør bety enda sterkere USD fremover.
De ledende indikatorene er svakere, men arbeidsmarkedet er fortsatt relativt stramt, både i USA og Norge. Med høy inflasjon vokser også BNP i nominelle termer med rundt 10% i Storbritannia, EU og USA. I Norge er veksttakten for BNP i løpende priser hele 42% siste tolv måneder. Dette betyr en del for noen bedrifter og også skatteinngangen. Samtidig ser vi en økende fare for fall i BNP i realtermer med sentralbankenes innstramminger fremover.
