Aksjemarkedene fortsetter å stige i 2021, og steg også betydelig i mars. Oslo Børs ledet an, mens vekstmarkedene var desidert svakest denne måneden. Bildet er nå snudd siden februar, da vekstmarkedene var best så langt i 2021, mens Oslo Børs var svakest.
Det som driver aksjemarkedet er utsiktene til en svært sterk vekst i verdensøkonomien i 2021. Mange venter at global vekst kan bli over 6% i år, og veksten i USA kan bli så høy som 8%. Det er betydelig med oppdemmet etterspørsel rundt omkring i husholdningene. Mens noen av husholdningene, kanskje 10-20%, er veldig sterkt rammet av pandemien, gjennom permitteringer og nedstengninger, har de fleste husholdningene uendret inntekter. Det er mye mindre å bruke penger på, samtidig som f.eks. boliglånsrenter er kraftig ned.
Amerikanske økonomer estimerer at amerikanske husholdninger har blitt «tvunget» til å spare opp mot 2 000 mrd. USD, på grunn av pandemien. Samtidig har boligprisene, aksje, – og rentemarkedene steget kraftig, slik at formuessituasjonen til husholdningene som gruppe er sterk bedret. Spareraten har økt kraftig i alle vestlige land. Dette skaper dessverre en disharmoni.
I USA mener President Biden at 90% av voksne amerikanere skal ha fått tilbud om vaksine i nærheten av hjemmet sitt allerede innen neste uke. Dette gir signaler om gjenåpning av den amerikanske økonomien. Parallelt kommer Joe Bidens 1900 mrd. USD stimulansepakke inn i økonomien. I april forventes del to av stimulansepakken som vil ha hovedfokus på helse, utdanning og barn. Hovedtyngden av stimulansepakken vil følge i 2. og 3. kvartal
I Storbritannia annonserte statsminister Boris Johnson at han skal på pub’en den 12. april: Da gjenåpnes også serveringssteder i Storbritannia.
Vi ser at rentene stiger, samtidig er sentralbankene over hele verden tilsynelatende veldig interessert i å beholde kontrollen over rentene. Sentralbankene øker sine tilbakekjøp og tilstedeværelsen i gjeldsmarkedene. Mye sannsynlig for å forhindre at de lange rentene stiger mye, og at investorene vender seg mot obligasjonsmarkedet og snur ryggen til aksjemarkedet i denne sårbare fasen for økonomien. De korte rentene vil bli holdt lave, og dermed vil nok realrentene være negative i overskuelig fremtid. Dette vil virke stimulerende for den globale økonomien.
Men hva vil skje når de lange rentene blir såpass høye at de fremstår som mer attraktive enn et høyt priset aksjemarked? Vi tror en 10-års rente i USA vesentlig over 2% vil gi en om-allokering av investorenes penger. Samtidig kan en aksjemarkedskorreksjon være bra for det langsiktige avkastningspotensialet.
Selv om det er betydelig prispress i enkelte sektorer i USA og både forventningene til inflasjon og den faktiske prisveksten stiger, er det fortsatt svært mye ledig kapasitet etter pandemien. Mange teknologiske innovasjoner kan også holde prisveksten nede. Likevel tror vi at bunnen i rentemarkedet er nådd, og at vi på sikt må innstille oss på markert høyere renter.
Hva med etterdønninger?
Pandemien, og en anstrengt geopolitisk situasjon mellom USA og NATO på den ene siden, og Kina og Russland på andre sider, har lært oss verdien av å ha mer kontroll på leverandørkjeden og å være selvforsynt innenfor kritiske produkt. Mindre «globalisering» og mer proteksjonisme står på agendaen hos mange regjeringssjefer.
