Juli gav moderat avkastning i aksjemarkedet, Oslo Børs var opp 1,2%, mens USA, Europa og verdensindeksen var opp 1,4-2,4%. Markert kronesvekkelse gjorde imidlertid at i NOK steg disse børsene mellom 4,5% og 5%. Unntaket var fremvoksende økonomier, der det at Kina slo kraftig ned på aktiviteten til en del private utdanningsselskaper, skapte sjokkbølger for hele aktivaklassen.
Vekstmarkedsaksjer var ned 6,7% i USD og nesten 4,7% i NOK, og oppgangen hittil i år er med dette nesten radert bort.
Det var et par spesielle utslag i markedene i juli. Kronesvekkelsen er nevnt, den kom uten en tilsvarende svekkelse i oljeprisen. Samtidig, når vi vet at lange renter falt kraftig gjennom juli, den amerikanske «tiåringen» fra 1,7% til 1,2%, er dette effekter som gjerne opptrer sammen, som en del av en «risk off»-bevegelse i markedet: Investorene tar ned risikoen.
Men aksjemarkedene steg altså ganske markert, bortsett fra i EM.
De børsnoterte selskapene som startet rapporteringssesongen for 2. kvartal leverte relativt gode tall, og inntjeningsestimatene har steget videre, for noen markeder kraftig.
Forskjellen på hvordan rente- og valutainvestorer og aksjeinvestorer vurderer situasjonen er litt foruroligende. Vi så at makrotallene svekket seg noe, og at særlig makrotallene i USA ble litt mer moderate, etter at de største gjenåpningseffektene ble tatt ut tidligere i vår. Men samtidig har vi sett sterke tall fra europeisk økonomi, blant annet veksttallene for 2. kvartal, som overrasket positivt i Frankrike og Spania. Gjenåpningseffektene er i dag sterkest i Europa.
Inflasjonen har også vært høyere enn ventet, i USA overrasket prisveksten med å være høyere enn ventet for 3. måned på rad. Konsumentprisene i USA har nå vokst med over 5% det siste året, 4,5% eks. mat og energi. I Europa er prisveksten også på vei opp, mens i Norge er prisveksten – til tross for svakere valuta – svært moderat. Sentralbankene signaliserer imidlertid at de vil være tålmodige, og vente på en normalisering i arbeidsmarkedet, før de reverserer de kvantitative lettelsene, den såkalte nedtrappingen, «tapering». Og selv om det er vanskelig å finne ledig arbeidskraft til mange bransjer, er arbeidsledigheten, og særlig yrkesdeltagelsen, fortsatt svært lav. Et unntak med hensyn til sentralbank-politikk er Norges Bank, som fastholder at de vil sette rentene opp i september. Til glede for aksjonærene våre i Norne Rente…
De største utgiftsøkningene mht. stimulansepakker i forhold til pandemien er også bak oss. Og mindre finansieringsbehov fra myndighetene sammen med uendret appetitt fra sentralbankene, kan forklare deler av rentenedgangen vi så gjennom juli.
