Børsuroen fortsatte inn i januar. Etter et oppskriftsmessig «nyttårsrally» på verdens børser mellom 15. desember og ca. 7. januar, steg volatiliteten utover i måneden, og vi fikk mange dager med både kraftig fall og kraftig oppgang.
Børsene de fleste steder falt i januar, og verst gikk det utover de markedene som kjennetegnes av høy prising, dvs. en høy andel vekstselskaper på børsen. For eksempel Danmark, som var ned 10% i januar og Nasdaq-indeksen i USA, ned nesten 6%. Mer sykliske markeder, som det norske og fremvoksende økonomier var ned rundt 2%. Vi så også at rimelige aksjer, såkalte «verdiaksjer» holdt godt igjen nedover. Bank og finans, samt olje og energi var vinnersektorer, i en måned der oljeprisen holdt seg høy, og faktisk var rekordhøy i norske kroner!
Børsuroen skyldes flere ting, og også en del ting som ikke har med realøkonomien å gjøre. Den spente situasjonen mellom NATO og Russland over Ukraina bidro ikke til å lette stemningen, og følelsen av at en står på randen av en russisk invasjon i nye deler av Ukraina, kastet også lange skygger inn i et allerede prøvet energimarked i Europa, der europeerne har gjort seg svært avhengige av russiske og ukrainske gass og gassrørledninger.
Renteøkning
Den sterke prisveksten som vi ser globalt, fører også til skarpere retorikk fra sentralbanksjefene, og spesielt følges amerikanske Federal Reserve tett. Der ventes det både renteøkninger fra mars av, samtidig som sentralbanken er i ferd med å trappe ned støttekjøpene i markedet, og FED planlegger å være ferdig med sine kjøp i markedet også i mars. Dermed tas markedet av «respiratoren» eller «covid-pasienten av oksygenet», som kanskje en mer treffende metafor i dag.
Omslag i økonomien et stykke unna
For koronapandemien har også plaget markedene en del i januar. Omikron-smittetallene er mye høyere enn vi noensinne har sett. Samtidig er denne varianten relativt ufarlig, og dødstallene og sykehusinnleggelsene, særlig blant de vaksinerte, er relativt lave. Derfor har verden – med noen unntak – kollektivt bestemt at tiden for de store nedstengningene er over, og nå bør vi i stedet forberede oss på å bli covid-smittet. Forhåpentligvis er omikron-virusets ferd gjennom befolkningen også sluttstreken for koronapandemien.
Samtidig som verdensøkonomien omringes av bekymringsfulle elementer, er den nevnte realøkonomien relativt sterk. Arbeidsledigheten er i de fleste steder på vei ned igjen til nivåene før pandemien, og bekymringen rundt arbeidsmarkedet dreier seg nå mer om tilgangen til arbeidskraft, og strukturell mangel på arbeidskraft i mange sektorer. Vi ser også at leveringstider og problemer i leverandørkjedene er på vikende front, og dette kan dempe prisveksten fremover. Konsumentene, som da i stor grad er tilbake på jobb, har mye penger på bok, og dersom koronapandemien står oss bi, kan disse midlene bli anvendt til formål vi har vært mer eller mindre avskåret fra de siste to årene.
Derfor tror vi at et alvorlig omslag i økonomien, en resesjon, fortsatt er et stykke unna. Rentene skal opp, men de er fortsatt svært lave, og finansielle vilkår i økonomiene er fortsatt stimulerende. Sentralbankene kan og vil skyve på renteøkninger dersom realøkonomien krever det. For Norges vedkommende har vi aldri sett bedre handelsbalansetall: Naturgasseksporten slår alle rekorder, oljeeksporten er på gamle høyder, og elektrisitetspriser og laksepriser er svært høye. Dette nyter både selskaper, arbeidstagere og skattemyndigheter godt av, og det ser dermed svært bra ut for «annerledeslandet» Norge inn i 2022.
Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Og du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg.
