Den gode stemningen fortsetter i finansmarkedene, men vi ser nå en liten forskjell på hvordan aksje- og rentemarkedet vurderer situasjonen. Greie inntjeningstall for 4. kvartal, samt bedre ledende indikatorer, trekker aksjemarkedene videre oppover. Samtidig er rentemarkedet uroet over at særlig kjerneinflasjonen biter seg fast, og at sentralbankene nok må sette rentene ytterligere oppover for å få prisveksten ned, og et mindre stramt arbeidsmarked.
Inflasjonstall
Tonen for februar ble i stor grad satt av sysselsettingstallene fra den amerikanske økonomien som kom allerede den 3. februar. Disse tallene viste at sysselsettingen økte med hele 517 000 personer, nesten 3x så mange som ventet, og at arbeidsledigheten i USA falt til 3,4% – den laveste på 54 år! Det stramme arbeidsmarkedet og lønnspresset i amerikansk økonomi er nok en bekymring for Federal Reserve, og vi så umiddelbart at forventningene til hvor langt FED ville sette opp renten begynte å stige. Da var det ventet rundt 5%, i dag ligger forventningene på like under 5,5% – altså knapt et halvt prosentpoeng høyere.
Senere fikk vi inflasjonstallene fra både USA, Norge og Europa. Disse tallene viser at prisveksten er på vei ned, i kjølvannet av lavere energipriser. Samtidig er kjerneprisveksten høyere enn ventet, og veksten i disse prisene biter seg fast på et høyt nivå. I Norge steg kjerneprisveksten fra 5,8% i desember til 6,4% i januar (ventet 6%). Dette er ny rekord for kjerneprisene, og betyr at økonomer må opp revidere rentesynet sitt, mange venter nå at Norges Bank ikke vil gi seg før styringsrenten er på 3,75%. Det betyr boliglånsrenter på 5% – et sjokk for mange nordmenn.
Alt blir normalt
I Kina ser vi at gjenåpningen av økonomien etter Covid løfter aktiviteten. Måling av trafikk og kø viser mer kødannelser enn før pandemien, og PMI-indeksene vi fikk 1.mars viser det høyeste nivået for både industrien, servicenæringen og samlet siden før pandemien. Et godt tegn for verdensøkonomien, men det geopolitiske klimaet i verden er ikke i bedring: Kinesisk «ballongferd» over USA preget nyhetsbildet tidlig i februar, nå er det Kinas «fredsmegling» i Ukraina-krigen som skaper uro og overskrifter. En geopolitisk risikoindeks viser imidlertid lavere «risiko» (alt blir normalt?), men vi ser samtidig at verdenshandelen faller. Sjeldent et godt tegn…
Vi venter fortsatt svak vekst i 2023. Sentralbankene har et mandat, å få prisveksten ned. Vi tror prosessen med å få til dette, også vil kjøle ned økonomien betraktelig – og gi globale aksjeinvestorer en kalddusj.
