August ble en ny måned med moderat god avkastning i aksjemarkedet.
Oslo Børs steg med 0,67% gjennom august, men vi endte juli på ny «all time high», og fikk fire nye gjennom august. Internasjonale markeder var alle opp mellom 2 og 3%, men ettersom den norske kronen styrket seg litt, var avkastningen omregnet i NOK omtrent lik som på Oslo Børs.
I vår og over sommeren har vi sett svært mange fantastiske 12-måneders veksttall, både for detaljhandel, industriproduksjon og vekst. I mange tilfeller har vi sett veksttall på 20 og 30%. Nå ser vi at veksttallene roer seg litt, og vi ser at færre tall enn tidligere er bedre enn ventet. Samtidig er nivået på f.eks. innkjøpssjefsindeksen sterke, med noen unntak, slik at ekspansjonen i økonomiene fortsetter, til tross for at man i mange tilfeller har hentet igjen fallet man opplevde tidlig i koronapandemien.
Inflasjonstallene er fortsatt høye, i USA roet prisveksten seg, men bare litt. Fortsatt er årsveksten i prisene eks. mat og energi over 4% her. I Eurosonen er prisveksten på 3%, med moderate 1,6% for «kjerneprisene». Samtidig ser vi nå at mangel på arbeidskraft i mange sektorer, i tillegg til forstyrrelser i globale tilbudskjeder, både fører til prisvekst og i enkelte tilfeller – lavere aktivitet. Vi ser blant annet at både Toyota og Tesla har måttet stenge fabrikker i perioder i august grunnet en kritisk mangel på mikroprosessorer.
I USA er fortsatt yrkesdeltagelsen veldig lav, på nivå med hvordan det var like etter Finanskrisen. Samtidig er ledige jobber i USA rekordhøyt og særlig småbedriftene klager over problemer med å finne egnet arbeidskraft. Også i Storbritannia er dette tilfelle, og i mange land går mangel på arbeidskraft ut over innhøstingen av matvarer, noe som igjen kommer til å legge press på mat- og råvarepriser.
Vi tror derfor at vi må leve med litt høyere prisvekst en stund. Gjennom den normaliseringen av økonomiene vi har sett, og kanskje også risikoen for høyere prisvekst i en periode, tror vi sentralbankene også vil normalisere pengepolitikken. Sør-Korea har satt opp renten, Norges Bank kan godt komme til å sette den opp i september, og vi tror også at Federal Reserve i USA vil starte prosessen med å trappe ned de kvantitative lettelsene. Dette kan gi noe høyere renter, men samtidig avhenger det av hvordan det går med realøkonomien, og hvor fort man får løst flaskehals-problematikken med både varer og arbeidskraft.
