Hovedindeksen ved Oslo Børs steg 1,7 prosent samtidig som den norske kronen styrket seg kraftig i april. Modne markeder steg 2-2,5%, mens vekstmarkedene falt moderat tilbake, ned 0,2% i april (alle tall i NOK).
Pandemien i India har preget Bombay børsen og skapt tvil om økonomisk gjenhentingen i hele Sørøst-Asia. Brasil har også hatt utfordringer med å få kontroll med pandemien, men det virker nå som om pilene har snudd riktig vei. I modne markeder ser vi gjenåpning etter pandemien som preger markedene. USA er kommet lengst i vaksineringsprogrammene med om lag 70% distribuerte vaksinedoser. Tilsvarende tall for EU og Norden ligger på 30-40%. USA og Storbritannia har allerede i betydelig grad lettet på restriksjonene, og i Storbritannia hevder Boris Johnson at alle koronarestriksjoner er løftet på innen 21. juni.
Joe Biden vært president i USA i 100 dager, og denne perioden gått mye bedre enn forventet: Vaksineringsprogrammet fungerer smertefritt, stimulansepakken har begynt å virke og den makroøkonomiske gjenhentingen har kommet svært godt i gang. Detaljhandelen er 45% høyere enn under bunnen i april 2020 og den og er 20% høyere enn forrige topp, i februar 2020.
Inntektsveksten til personer i USA var på hele 21% bare i mars 2021, og det siste året viser økning på 30%!
Dette skyldes i hovedsak de 1400 USD hver amerikaner fikk som en del av stimulansepakke, og denne inntektsveksten vil bli normalisert fremover. Vi ser at spareraten har økt 27% mot tidligere kun 2-3% Goldman Sachs estimerer den «tvungne» sparingen under pandemien til å være like stor som Bidens stimulansepakke, rundt 2 000 mrd. USD. Med både stimulansepakken, gjenåpning og oppdemmet sparing og konsum, kan veksten i USA bli svært høy fremover. Lignende mekanismer vil vi se i Europa, men her er stimulansepakkene og størrelsene mindre, og vaksineringen er ikke kommet like langt.
De lange rentene har kommet litt ned gjennom april. Ved månedsskiftet var amerikansk ti års statsrente ca. 1,65%. Ved forrige månedsskiftet 31.03. var samme rente ca. 1,75. Inflasjonen er foreløpig moderat både i USA, Norge og Europa, men kryper langsomt oppover. Årsak til at rentene faller er at sentralbankene fortsatt er kraftig til stede i markedet. Kvantitative lettelser brukes fortsatt i stor grad for å holde rentene nede, og sentralbankene vil nok være veldig forsiktige med å øke rentene for tidlig. Det er kun Norges Bank som har signalisert at de kan komme til å øke rentene allerede i år.
Vi tror det ville være fornuftig å forsøke å «tørke kruttet», dvs. øke rentene litt og redusere markedsoperasjonene, slik at man eventuelt hadde noe å gå på ved neste nedtur.
Årsak til at sentralbankene trekker tilbake noe av stimulansene er markedsrisiko: Nedtrapping av kvantitative lettelser og renteøkninger. Dersom den sammenfaller med svært sterke makrotall, lav ledighet og høyere inflasjon, kan de lange rentene stikke fort av gårde, og da vil det nok både bli en rotasjon i aksjemarkedet mot mer bank/finans og verdiaksjer, og til slutt muligens også ut av aksjemarkedet, dersom rentene stiger nok.
