Aksjemarkedet steg bra gjennom april, Oslo Børs var opp ca. 3%, etter at markedene la bak seg bank-uroen fra februar og mars. Interessant nok ble den amerikanske banken First Republic Bank tatt over av giganten JP Morgen helt på tampen av april, etter tilsvarende problemer som Silicon Valley Bank: Manglende «matching» av eiendeler og gjeldsposter. Men dette gav kun moderat fall i mindre banker, mens JP Morgan steg over 2%
Hva er så annerledes nå?
Finansmarkedene tar nok innover seg at manglende regulering av amerikanske banker gjelder en liten håndfull mindre banker, mens de store, systemkritiske bankene er solide og velregulerte. I tillegg ser vi at rentetoppen nærmer seg: Denne første uken i mai skal vi få det som markedet mener er den siste renteøkningen fra amerikanske Federal Reserve: 25 basispunkter til som løfter rentebåndet opp til 5-5,25%. Vi får også – med høy sannsynlighet – en «kvarting» fra Norges Bank og en ny styringsrente på 3,25%. Men her har Norges Bank skissert en rentetopp i 3. kvartal på rundt 3,6%.
Rentemarkedet har en litt annen virkelighetsoppfatning enn aksjemarkedet (globale aksjer er opp 20% hittil i år – omregnet til norske kroner). Forskjellen mellom 1 måneders renten i USA og 10-års renten er over 150 basispunkt i favør av 1 måneders renten. Markedet venter rentekutt allerede i sommer, og sammen mener da rentemarkedet at en slags nedsmelting av økonomien er nært forestående. Aksjemarkedet er uenig, og sender børsene opp. Aksjemarkedet finner støtte i det faktum at ledende indikatorer er i bedring. Spesielt ser vi at den globale serviceindustrien rapporterer om høy aktivitet. I industrien er utsiktene mer moderate. Inflasjonen kommer også markert ned de fleste steder, og selv om inflasjonen er høy mange steder (Europa! Fortsatt > 10% i Sverige og Storbritannia), er den på vei ned. Interessant er det å se at produsentprisene i Norge er ned over 20% det siste året, dette vil lette marginpresset i mange næringer.
Den norske kronen er et slags permanent «påskemysterium».
Det er smått utrolig at mens oljefondet (våre valutareserver) setter nye «all time high» rekorder, setter kronen «all time low» rekorder. SEK og NOK er de svakeste valutaene i vår del av verden, og mens korrelasjonen mellom NOK og SEK nærmer seg 100%, er det helt forskjellige drivere for disse valutaene. NOK er nok (no pun intended) svak på grunn av at 1) Norske finansielle eiendeler er uattraktive (gammeldagse fossile aksjer, en lunefull stat, lite likvide rente- og valutamarkeder, og 2) Den kontinuerlige vekslingen av valutainntekter over i annen valuta for overføring til oljefondet er nok en litt overdreven «sterilisering», og 3) Rentedifferansen mot euro er nok i minste laget ift. den risikopremien man ønsker seg ved investering i den lite likvide kronen.
Er dette et problem? Det spørs hvem du spør. Det blir dyrt å feriere i utlandet. Men selv om det meste i konsumentenes handlekurv er importert, er ikke inflasjonen høyere her hos oss enn ute. De fleste børsnoterte virksomhetene tjener på svak krone (sterkere konkurranseevne), og Norge har blitt mye rimeligere for tyskere, franskmenn, og kanskje særlig amerikanere. Lønnsoppgjøret, med en ramme over 5%, tyder så langt på at næringslivet har litt å gå på.
Så er faren over?
Det er vanskelig å slå fast. Renteøkningene vi har fått det siste året har kommet fort. Det er store sjanser for at aktører i økonomien vil våkne opp og kjenne at den totale belastningen er for høy. Det kan ramme husholdninger, det kan ramme bransjer og enkeltbedrifter her hjemme og ute. Den tilpasningen som da kommer, er det som gjør at vi går inn i en resesjon.
