Petter Slyngstadli, Analysesjef Norne Securities

Petter Slyngstadli, Analysesjef Norne Securities

Del innlegg

Økte matvarepriser, strømpriser, bensinpriser, boligpriser og renteøkning. Alle snakker for tiden om den pågående inflasjonen i samfunnet. Men hva er det?

I 2021 var rentene i verden lave og det var få som snakket om høyere inflasjon. Seks måneder senere begynte problemene med forsyningskjedene i verden å bli akutte og energiprisene steg. Det medførte at også inflasjonen begynte å stige.  Inflasjonen målt ved konsumentprisindeksen i Norge er på ca. 5,5%. Ofte måler vi konsumentprisene ekskludert volatile element som energi og matvarepriser – disse kaller vi gjerne kjerneprisene – og disse vokser i dag med 2,6% i Norge. I andre land vokser de til dels mye mer. Spania har inflasjon på rundt 10%, Storbritannia rundt 9% og USA rundt 8,5%.

En viss prisvekst er sunt og godt for samfunnet

Er da inflasjon utelukkende uheldig? Det avhenger av hvor høy inflasjonen er! Motsetningen til inflasjon er deflasjon. Det betyr at prisene på konsumvarer faller og pengeverdien stiger. Også dette kan ha negative konsekvenser, da det på sikt fører til produksjonstopp, reduserte lønninger og høy arbeidsledighet. En viss prisvekst er sunt og godt for samfunnet, da det er en indikator på vekst og utnyttelse av ressursene, og moderat arbeidsledighet. Økonomien går fremover. Svært høy inflasjon, som vi har nå, er imidlertid uheldig, først og fremst fordi den skaper betydelig usikkerhet i økonomien, og enkeltpersoner, husholdninger og bedrifter kan oppleve at de forutsetninger man har gjort for innkjøp, salg og utgifter, ikke er realistiske. Husholdninger kan få betalingsproblemer fordi regningene øker mer enn inntektene, bedrifter kan tape penger på prosjekter og produkter. Hyperinflasjon er en prisvekst utenfor all kontroll. Dette skjer oftest når verdenssamfunnet mister tilliten til et lands valuta og betalingsevne. Kraftig fallende valuta gir da ukontrollert prisvekst der penger tjent må umiddelbart omsettes i fysiske varer for å beholde verdien. .

1920-årene i Tyskland, da den tyske økonomien var ilagt svært høye krigserstatninger til andre land, trekkes gjerne frem som eksempel. Da måtte man bruke trillebårer for å frakte de enorme seddelmengdene som måtte til om man f.eks. skulle i matbutikken.

Inflasjon gjør at pengene mister sin verdi. Men det betyr også at gjeld mister sin verdi. Og i dag er vi forgjeldet, både mange bedrifter og husholdninger, samt landene rundt oss. At vi har en høy prisvekst, samtidig som rentenivået ennå er relativt lavt, betyr at inflasjonen også betaler gjelden vår. Dermed kan den hjelpe land og husholdninger ut av en gjeldsfelle.

Så var det denne renten

Renter med lengre løpetid blir bestemt av forventninger om Norges Banks fremtidige virkemiddelbruk, og av hvorvidt det er tillit til pengepolitikken. Realrenten er et viktig begrep i så måte. Dette er markedsrentene fratrukket prisveksten.

Dersom du får 2% på din bankkonto er dette utilstrekkelig dersom prisveksten er 5%. Da taper pengene du har på bok seg med 3% årlig i verdi. Da er det bedre å investere i noe før prisene stiger. Da stimuleres økonomien. Bedrifter vil investere, husholdninger vil forbruke. I dagens situasjon er prisveksten 7-8%, mens styringsrentene bare så vidt er over 1%. Da må rentene settes ytterligere opp for å bremse prisveksten. Høyere renter demper etterspørselen og gjør at prisene kan vokse mindre. Det som blir interessant i år er hvor langt rentene må settes opp for å dempe prisveksten. Blir det mye, vil det ramme både aksjemarkedet og realøkonomien: Vi har mye gjeld og høyere renter vil merkes fort!

Legg igjen en kommentar

Del innlegg