Picture of Petter Slyngstadli, Analysesjef Norne Securities

Petter Slyngstadli, Analysesjef Norne Securities

Del innlegg

Hva er egenkapitalbevis?

Sparebankene i Norge har spilt en avgjørende rolle for utvikling av lokalsamfunn og næringsliv i vårt langstrakte land. En sparebank kjennetegnes ved at hele eller deler av banken er en selveiende institusjon (såkalt «eierløs» kapital). Noen av sparebankene har hatt behov for tilførsel av egenkapital på et eller annet tidspunkt, og da har det gjerne blitt opprettet eierandelskapital i form av egenkapitalbevis.

Egenkapitalbevis er enkelt forklart sparebankenes svar på aksjer

Selv om aksjer og egenkapitalbevis har mange likheter, så er det noen strukturelle forskjeller som har betydning. Egenkapitalen i sparebanker behandles ikke likt når gevinst og tap skal fordeles. I gode år kan eierbrøken falle ettersom det deles ut mer til eierandelskapitalen enn til samfunnskapitalen. Dette er det mange banker som har valgt å bøte på ved å innføre en utbyttepolitikk hvor det deles ut likt til eierandelskapitalen og samfunnskapitalen og som dermed holder eierbrøken, altså andelen eierandelskapital sett opp mot total egenkapital, stabil. I dårlige år hvor sparebanken opplever underskudd, så er det samfunnskapitalen som tar tapet først. Det er her uttrykket «aksjer med airbag» som brukes om egenkapitalbevis har oppstått, altså at egenkapitalbevisene har en innebygget mekaniske med tap i sparebankene.

Egenkapitalbevis har gitt historisk bra avkastning

Norske egenkapitalbevis har gitt svært bra avkastning historisk sett. Egenkapitalbevisindeksen (OSEEX) har faktisk gitt bedre avkastning enn Oslo Børs (OSEBX) til en lavere risiko siden 1995. Slik sett burde man heller spare i egenkapitalbevis enn på børsen. Men det er verdt å merke seg at det er de største EK-bevisene som er børsnotert, og de har kanskje en stordriftsfordel overfor de litt mindre. Strukturendringer, sammenslåinger og fusjoner, blir imidlertid viktig også fremover – Norge har mange flere (små-)banker enn andre land. Disse fusjonene kan skape produktivitetsvekst og økt lønnsomhet også fremover.

Men hvorfor er det at EK-bevisene har gitt så fabelaktig avkastning? Det er et godt spørsmål, men utlånspolitikken til disse bankene er veldig konservativ, og de har sjelden gått på perioder med store, systematiske tap. En annen forklaring er rentenivået som har vært lavt og oppfordret til låneopptak. En annen faktor er det norske boligmarkedet: Helt siden tidlig på 1990-tallet har norske boligpriser økt. De fleste sparebankene har mye innskudd og mye av utlånene er til personmarkedet og boligmarkedet. På grunn av sterk boligprisvekst, har både tapene uteblitt, og det har også vært god vekst i låneboken (høyere utlån til flere og dyrere hus).

Utbytte – det skulle vel egentlig bare mangle at alle skal få sin del?

Bankene er avhengig av tillit og soliditet. De siste årene har kravene til egenkapital økt, godt voktet av Finanstilsynet. Vi ser at flere sparebanker har hentet ekstern kapital for å møte økt utlånsbehov. Med flere medeiere i bankene, skulle det vel bare mangle at flere fikk sin del av kaken? En fin egenskap ved egenkapitalbevis er at de vanligvis er rause med utbyttene. I dag betaler de fleste børsnoterte EK-bevisene ut ca. 5% i direkteavkastning, dvs. utbytte over aksjekurs. Noen betaler i tillegg også ut kundeutbytte. Kundeutbyttet er i tråd med grunnverdiene til sparebankene, ta og gi.

Skatt på egenkapitalbevis

Skattemessig betraktes egenkapitalbevis likt som aksjer, utbytte beskattes i 2024 med 37,8% og tilsvarende betales det skatt på realisering av gevinst etter skjermingsrenten. Tap er fradragsberettiget, og man kan kjøpe og selge uten at det utløser skatt i en aksjesparekonto, men må betale skatt på gevinsten når pengene tas ut.

Legg igjen en kommentar

Del innlegg