Uttrykket er en av de mest slitesterke finansmarkeds-klisjéene, selv om også dette finansielle «husmorrådet» har begrenset med empiri som underbygger det. Etter et par vanskelig måneder, så slo faktisk Oslo Børs tilbake i mai, med en oppgang på 3,8% og ny «all time high» på månedens siste dag. Internasjonalt var børsutviklingen mer moderat, både Europa, USA, EM og Norden var +/- 0 i mai
Men det er ikke slik at bekymringene vi slet med i mars og april er borte. Snarere tvert om. I forhold til krigen i Ukraina er russiske tap erstattet av russiske offensiv i Donbas-regionen, der russiske styrker har et håp om full kontroll. Krigen ser ut til å bli langvarig og det påvirker aktiviteten i hele verden. Men per mai var det bare i Kina ledende indikatorer pekte på fallende aktivitet.
Vi ser foreløpig ikke betydelige tegn til at inflasjonen skal ned.
I Europa stiger den fortsatt, og inflasjonstallene i Norge viste også høyere inflasjon enn ventet. I USA viste inflasjonstallene i april en prisvekst som bare falt moderat, fra 8,5% til 8,3%, mindre enn ventet. Denne uhørt høye inflasjonen – vi har ikke sett lignende inflasjonstall på 30-40 år! – tvinger sentralbankene til å agere.
Så kan man spørre seg da, kan man kurere Covid i Kina og problemer i internasjonale leverandørkjeder (som i stor grad også er koronarelatert), samt energikrisen, med å sette opp rentene i USA og Norge? Ja, om etterspørselen kommer betydelig ned, så vil jo også det bli lettere å betjene den etterspørselen man møter, til tross for pandemi og leverandørkjedeproblematikk. Samtidig ser vi at arbeidsmarkedet har strammet seg veldig til. Først og fremst i USA, der antall ledige jobber er rekordhøyt, men også i Norge. Ledigheten i Norge er den laveste siden 2008 og ledige stillinger er også på 2008-nivå. Dersom stramheten i arbeidsmarkedet holder seg, blir det veldig enkelt for arbeidstakerne å be om kompensasjon for prisveksten fra sin arbeidsgiver, og da kan vi få en såkalt lønns- og prisspiral.
Det er interessant å observere at selv om sysselsettingen er veldig høy er vi og husholdninger i andre land svært pessimistiske. Faktisk har vi nordmenn ikke vært mer pessimistiske til de kommende året, siden Bank-krisen for 30 år siden. I Europa og USA er også stemningen blant konsumentene betydelig svakere.
I Norge er det spesielt interessant å se at husholdningen er såpass pessimistiske til neste år, fordi prisveksten her sammenlignet med andre land er lav. Ekstremt høye olje- og energipriser gjør at bedrifter og den norske staten håver inn enorme summer. Oljeprisen er nå 50% høyere i NOK på 120 USD/fatet enn den var i 2008, da den var 140 USD/fatet. I tillegg kommer høye naturgasspriser, laksepriser og strømpriser (også plutselig en eksportnæring å regne med!). Handelsbalansen og driftsbalansen med utlandet setter stadig nye rekorder!
