2021 ble et veldig bra år i finansmarkedene, med en vekst på Oslo Børs på hele 23%, mens S&P 500 i USA steg 27%. I Norge utmerket videre egenkapitalbevisene seg med sterk vekst, og EK-bevis indeksen steg ca. 50% inkludert utbytter. I 2021 ble vi også spart for større markedskorreksjoner, og volatiliteten i finansmarkedene var egentlig overraskende lav, gitt de mange utfordringene vi har måttet adressere gjennom det som plutselig ble fjoråret.
Inflasjonsoverraskelsen er kanskje blant de fremste overraskelsene i fjor. Prisveksten er hele 7% i USA når vi går ut av 2021, 6% i Tyskland, og over 5% i Norge (på toppnivå). Det er kun i Norge at de såkalte «kjerneprisene» – eks. mat og energi – ikke deler denne veksten, KPI-ATE hadde en årsvekst på kun 1,3% i november, mens kjerneprisveksten i USA f.eks. ligger på rundt 5%. I Norge skyldes det aller meste av prisveksten strømprisene, som har bidratt med over 60% av inflasjonen på toppnivå, mens i USA og i Europa er det andre varegrupper som trekker prisveksten i tillegg til energiprisene.
Et av de store spørsmålene inn i det nye året, er dermed om denne prisveksten vil reverseres, eller om høyere inflasjon vil bite seg fast. Vi tror at noe av prisveksten vil være forbigående, blant annet venter vi absolutt ikke samme vekst i el-prisene de neste 12 måneden i Norge, og mer moderate energipriser kan faktisk gi lavere inflasjon fremover. Men vi tror mange av de prisdempende effektene av globaliseringen nå er i ferd med å forsvinne: Transportkostnader må reflektere også kostnadene på miljøet. Vi har sett en konvergens i kostnadsnivået, dvs. det er mindre å tjene på å flytte produksjon til mange vekstmarkeder, og dette kommer på et tidspunkt pandemien har lært mange bedrifter at det kan være gunstig å ha leverandører nært seg. I tillegg reduseres det globale arbeidstilbudet, og arbeidskraftmangel oppstår i mange sektorer.
I lys av den sterke inflasjons økningen har renteøkningene vært moderate. Norges Bank har tatt en lederrolle, og satt opp styringsrenten to ganger, sist i desember da den ble hevet til 0,5%. Avtroppende Norges Bank-sjef Øystein Olsen vil sette opp renten ytterligere det kommende året, og forventer at styringsrenten vil settes opp til rundt 1,7% i løpet av et par år, mens prisveksten vil være på rundt 2%. Dette betyr altså at Norges Bank, som andre sentralbanker rundt omkring i verden, styrer mot og planlegger for negative realrenter fremover. Det vil – alt annet likt – stimulere økonomien fortsatt og stimulere til investeringer og vekst.
Omikron-viruset kan vise seg å være en «blessing in disguise», da det virker å være mindre farlig enn de andre virusene. Men det kan bli vanskelig gitt dette å forsvare de omfattende nedstengningene. Det kan også bety at en strategi for flokkimmunitet innebærer at stadig flere av oss blir smittet, og det kan påvirke veksten negativt fremover – i det veldig korte bilde.
Samlet sett tror vi på et bra 2022. Husholdningene har betydelig med oppsparte sparemidler. Stemningen i næringslivet er bra, med et unntak av de sektorene som er rammet mest av nedstengninger. Pandemien kan slippe taket, og inflasjons økningen vil mest sannsynlig komme under kontroll. Tilstrammingene på rentesiden vil være moderate, og bør være tatt høyde for hos investorene.
