Ukraina-konflikten og russernes invasjon den 24. februar ble den altoverskyggende hendelsen siste måned. Olje- og gassprisene reagerte som forventet, med kraftig oppgang, og Oslo Børs, som steg 2,3% gjennom januar og er mer eller mindre uendret siden årsskiftet, var det beste markedet i februar og hittil i år. De fleste andre aksjemarkedene i Europa og USA falt ca. 5% i februar, og er ned 7-10% hittil i år. Vekstmarkedene falt også markert i februar, tynget av det russiske markedet, som mistet rundt 60% på det verste i februar.
Det er per i dag usikker hva slags løsning vi får i Ukraina. Foreløpig yter ukrainske styrker sterk motstand mot den russiske overmakten.
Dersom – og det virker også sannsynlig – russerne lykkes med sin okkupasjon, er det videre usikkert hva som er russernes plan utover å avsette «juntaen» i Kyiv. Det virker kostbart og vanskelig for russerne å gå inn i en langvarig okkupasjon av landet, som har ytt så sterk og bred motstand de siste dagene.
Forstyrrelser i gassleveransen
Det som virker mer sikkert er at energimarkedet i Europa kommer til å være utfordrende lenge. Nord Stream 2 rørledning fra Russland til Tyskland, som skulle lette presset i energimarkedet i Europa, er kansellert fra tysk side. I tillegg går 30% av gassleveransene fra Russland til Europa gjennom Ukraina, og det er usikkert om denne infrastrukturen kan gå gjennom krigen uskadet. Naturgassprisene har økt sterkt, selv om de fortsatt holder seg under toppnoteringen fra tidligere i vinter. Oljeprisene er tidlig i mars på vei mot 130 usd/fatet, men har samtidig vært volatile, samtidig er det forventet at de kan øke ytterligere fremover.
Foreløpig sterke makrotall
Det er vanskelig å se de brede konsekvensene på den økonomiske aktiviteten vest i Europa og i USA. Men makrotallene er – foreløpig – relativt sterke. Indikatorer for arbeidsledighet og lønnsvekst peker mot tiltagende stramt arbeidsmarked, mens innkjøpssjefsindekser peker på økt aktivitet i kjølvannet av åpningen etter koronapandemien. Vi venter at lønnsveksten blir relativt sterk i år, både i Norge og i resten av verden. De er i USA og Storbritannia at knappheten på arbeidskraft er mest akutt innenfor en rekke næringer. Inflasjonen er et betydelig problem, men i januar så vi at prisveksten gikk forskjellige veier: I Europa og USA så vi enda sterkere prisvekst, årsveksten i konsumentprisene i USA er på hele 7,5%, mens kjerneprisene vokser med over 5% år/år. I Norge fikk vi overraskende lave prisveksttall, og totalt kom prisveksten ned fra 5,3% til 3,2% år/år i januar. Kjerneprisveksten falt tilbake fra 1,8% i desember fra desember 2020 til 1,3% i januar fra januar året før. Dermed er ikke prisvekst et stort problem i Norge om man ser bort fra elektrisitetsprisene – og kanskje boligprisene som steg 5% bare i januar.
I USA og Europa er prisveksten et problem
Renten må settes opp, og veksten i oljeprisen de siste månedene hjelper ikke. Samtidig ser vi at en del leverandørkjede-problematikk forsvinner, og det vil nok gjøre at prisveksten dempes noe. I USA steg også prisene sterkt utover våren i fjor, så det er mulig at år/år betraktningene blir litt mildere frem mot sommeren.
De lange rentene falt betydelig etter at Russland invaderte Ukraina. Vi venter fortsatt at sentralbankene kommer til å sette opp rentene, men vi tror at usikkerheten i det korte bilde, gjør at sentralbankene ikke ønsker å forhaste seg. Sannsynligheten for en renteøkning på 50 basispunkt i USA 16. mars, mener vi er redusert, men vi tror fortsatt Powell vil sette opp renten med 25 basispunkter i mars.
