Oslo Børs falt moderat i juni, ned 1,3 %. Internasjonale aksjemarkeder var imidlertid opp; verdensindeksen økte med 2 %, mens vekstmarkedsindeksen var opp ca. 4 %. Det europeiske markedet var ned, preget av valget i Frankrike. Vi så en kraftig spreadutgang på fransk statsgjeld sammenlignet med tysk, og spesielt franske banker var svake gjennom juni.
Vi må ikke lengre tilbake enn august 2018 før det første amerikanske selskapet ble verdsatt til over 1000 milliarder USD, det amerikanerne gjerne kaller «a one trillion dollar company».
Denne gangen var det Apple, men både Amazon og Microsoft «kivet» med Apple om å bli det første selskapet over denne målstreken. Fra rundt 10. mai i år til 18. juni steg Nvidias markedsverdi med 1000 milliarder USD, og markedsverdien til Nvidia var den 18. juni over 3300 milliarder USD. Optimismen rundt kunstig intelligens, og særlig selskapet Nvidia, har gått over i en eufori-fase, og mange «korte» penger og penger som kanskje ikke skulle være i aksjemarkedet, jakter nå en kortsiktig gevinst i Nvidia-aksjer. Dette betyr at vi er i et litt farlig farvann, der få investorer har tatt innover seg at vi også kan oppleve kursfall i aksjemarkedet – og særlig i teknologiaksjene.
De ledende indikatorene holder seg fortsatt sterke, og det samme gjør arbeidsmarkedet.
Dette så vi både fra sysselsettingstallene i USA for mai og i NAV sine tall for det norske arbeidsmarkedet i juni, der ledigheten holder seg på 2 %. Positivt sentiment i aksjemarkedet – og særlig for tech-gigantene i USA – understøttes altså av realøkonomien der en resesjon synes langt unna.
Samtidig er det et par ting som gjør at «hard landing»-scenarioet for verdensøkonomien kanskje likevel kan komme på radarskjermen. For det første er det en forsinkelse i pengepolitikken. Selv om det nå er en stund siden siste renteøkning, og rentekuttene har kommet i Europa og ventes over sommeren i USA, er det kanskje nå denne forsinkelsen burde slå inn. I tillegg er det en del som mener at arbeidsmarkedstallene i USA er «sminket», og overestimerer hvor sterk etterspørselen etter arbeidskraft i virkeligheten er. Husholdningsundersøkelsene rapporterer for eksempel om høyere ledighet og færre jobber. Vi ser også særlig at de mindre bankene i USA sliter med mye mislighold, og at boligmarkedet i mange regioner i USA er svært svakt, mens det er overraskende sterkt i Norge.
Rentekutt = positiv nyhet for finansmarkedet
Rentekuttene som ventes – kanskje to rentekutt i USA hittil i år, to til i Europa – vil være en positiv nyhet for finansmarkedet. Sentralbankene kutter renten fordi inflasjonen har kommet ned, og de kan kutte renten, men de må ikke: Konjunkturomslaget er ennå ikke her, og økonomien har ikke stoppet opp. Slik sett er det sannsynlig at den gode stemningen i aksjemarkedet fortsetter en stund til. Likevel er det dårlig langsiktig risk/reward i særlig det amerikanske aksjemarkedet.
Det vil være en vanskelig jobb å være amerikansk president de neste årene. President Biden imponerte ikke akkurat i debatten mellom han og utfordreren Trump, og Donald Trump har nå tatt over ledelsen i de fleste meningsmålingene. Amerikanerne har ekstremt store underskudd på statsbudsjettet, og renteutgifter og statsgjeld har eksplodert. Det er lite håp om å få balansert budsjettene, og dette betyr at amerikanerne er avhengig av verdenssamfunnets tillit og at USD beholder sin posisjon som verdens reservevaluta, for at finansieringsmodellen skal fungere også i fremtiden.