Oktober ble preget av rentefokus og geopolitikk. Hamas’ angrep på Israel den 7. oktober, har skapt volatilitet både i oljepris, renter og internasjonale relasjoner. Men hverken Israel eller Palestina er betydelige aktører i oljemarked eller global økonomi, så vi tror konflikten vil ha lite å si for økonomien.
«Verdens viktigste rente»
Den amerikanske ti års statsobligasjonsrenten, er tydeligvis glad i rampelyset: Gjennom hele oktober har denne renten «flørtet» med 5% grensen, men uten å helt krysse den. Grunnen til at vi alle er så opptatte av «ti-åringen» er at denne renten tjener som diskonteringsrente – risikofri rente! – til omtrent alle finansielle instrument. Stiger denne, ja, da stiger også den renten du bruker til å evaluere en aksje, en eiendom, eller en annen obligasjon. 5% grensen har vært en psykologis viktig grense, når risikofri rente er 5% og over, ja, da møter verdens finansielle instrumenter en tøff konkurrent om investorenes gunst: Plutselig er det et alternativ til aksjer og annen risikobærende.
Nå har imidlertid renten falt betydelig under 5%. Den amerikanske sentralbanken hinter om at de er ferdige med å sette opp renten, mens Norges Bank fortsatt tror på en siste renteøkning i desember. Makrotallene er imidlertid fortsatt relativt gode. Arbeidsmarkedet fortsetter å holde seg svært stramt, og det er mange ledige jobber og lav ledighet de fleste steder. Etter at inflasjonen har kommet ned, mens lønnspresset har økt, ser vi nå reallønnsvekst i mange land for første gang på 2 år. Amerikansk BNP-vekst ble også nesten 5% i 3. kvartal, og selv om amerikanerne gjør veksttallene om til årlig rate, så er dette en høy vekst som ikke noe som peker mot en snarlig resesjon.
Det geopolitiske bilde uroer imidlertid
Ikke bare er frontene steilere i Midt-Østen, men konflikten griper inn i allerede etablerte konfliktlinjer, og fører til at retorikken skjerpes mellom også stormaktene. BRICS-landenes (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika) initiativ i slutten av august til å inkludere seks nye land, blant de fem arabiske og afrikanske land, blir enda mer interessant i et geopolitisk perspektiv, da Kinas – og Russlands – innflytelse også i denne regionen kan øke.
November og desember er aksjeårets sjarmøretappe, og når inntjeningen som de børsnoterte selskapene så langt har levert for 3. kvartal er greie, samtidig som FED signaliserer at rentetoppen er nådd, og den fryktede «ti-åringen» trekker seg ned i trygg avstand til 5%, ser det ut som dette året skal bli et bra aksjeår. Men resesjonsspøkelse og frykten for en aksjekorreksjon vil komme tilbake. Rentene har kommet mye opp. Det tar ofte tid før vi ser den fulle effekten av pengepolitiske innstramminger. Men det kan bli en myk landing, det virker ikke usannsynlig: Demografi og krig skaper permanent knapphet på arbeidskraft, og lav ledighet kan gi lønnsvekst nok til at konsumet – den viktigste BNP-driveren de fleste steder – holder seg relativt høyt.
