Børsrally etter valget av Donald Trump
Valget av Donald Trump som USAs neste president den 5. november har ført til et børsrally på den amerikanske børsen. Også Oslo Børs er opp, men betydelig mindre. Mens S&P-indeksen steg med over 5 % i USD og 6 % i norske kroner, var Oslo Børs kun opp 1,6 %. Samtidig var globale børser kraftig ned, med vekstmarkedsindeksen for eksempel ned hele 3,5 %, og de nordiske børsene falt nesten 3 %. Det er Trumps uttalte ønske om å prioritere amerikanske interesser, samt utsiktene til tollsatser, som driver børsen i USA opp, mens de andre faller. Hvordan Trump vil håndtere endringer når han inntar det Hvite Hus 20. januar gjenstår å se, men hans fullstendige kontroll i begge kamrene i kongressen vil trolig hjelpe.
USA som verdensøkonomiens motor
USA har vært verdensøkonomiens motor de siste årene, mens vi har sett lavere vekst i fremvoksende økonomier og Kina. Samtidig er den amerikanske økonomien «bloddopet» av svært romslige statlige budsjetter og et enormt offentlig budsjettunderskudd. Joe Biden har implementert reformer som «the Inflation Reduction Act (IRA)» og «the Chips Act», som har som mål å satse på råvarer og fornybar energi, samt styrke USAs posisjon i verdikjeden rundt mikroprosessorer og kunstig intelligens. De siste tidene har Biden-administrasjonen økt pengebruken, kanskje for å tilbakevise påstander fra Trumps leir om at økonomien har vært svak, og dermed øke sannsynligheten for at demokratene vant valget. I tillegg har Biden-administrasjonen ansatt 50 000 personer per måned i offentlig sektor, noe som har ført til en betydelig vekst i sysselsettingen.
Usikkerhet og fremtiden for økonomien
Elon Musk, som en Trump-venn og leder av «Department of Governmental Efficiency», har fått ansvaret for å kutte kostnader og arbeidsplasser i offentlig sektor. Gitt at arbeidsmarkedet er svakt, virker det usannsynlig at man kan kutte jobbene i offentlig sektor uten at det påvirker økonomien negativt. Dette kan være en kalkulert risiko fra Trumps leir, ettersom de kan skylde på Biden og bruke den økonomiske nedgangen til å «fikse» økonomien før neste valg. Hvordan Trump 2.0 vil påvirke verden er usikkert, men hans tollsatser er ofte et forhandlingsutspill. Samtidig kan både europeiske land og fremvoksende økonomier møte et tøffere USA i fremtidige forhandlinger.
På den internasjonale scenen er det kanskje positivt at noen prøver å skape fred i Ukraina og Midt-Østen ved å legge press på begge sider i konfliktene. Ideelt sett burde Ukraina ikke måtte gi fra seg land til Russland, men per i dag virker dette urealistisk på grunn av mangel på personell og våpen. Krigen i Ukraina er en av de verste siden andre verdenskrig, og Ukraina og Russland kan ha mistet så mange som 1 million menn.
Trumps «hvetebrødsdager» vil trolig vare oss inn i 2025, men det er ventet at 2025 muligens kan bli et mer volatilt år.
