Petter Slyngstadli, Analysesjef Norne Securities

Petter Slyngstadli, Analysesjef Norne Securities

Del innlegg

Oslo Børs’ Hovedindeks steg 1,8% i november, relativt lite sammenlignet med utviklingen internasjonalt, den amerikanske S&P-indeksen var til sammenligning opp over 9% i november. Samtidig så vi en markert kronestyrkelse, og i NOK var S&P «kun» opp ca. 5%.

Grunnen til «tøværet» i finansmarkedene er først og fremst at markedsaktørene føler seg sikre på at sentralbankene, amerikanske FED og europeiske ECB, er ferdig med å sette opp rentene. I Europa ser vi sterkt fallende prisvekst og samtidig også svake BNP-tall (i Tyskland har BNP falt med 0,8% det siste året). Disse faktorene peker mot rentekutt ganske raskt inn i det nye året. For FED stiller det seg noe annerledes. Her er man gjerne ferdig, men man må se i større grad at økonomien responderer før rentekutt er aktuelt. BNP i USA vokste tross alt med 5,2% i 3. kvartal (årlig rate) – en høy vekst for et modent, industrialisert land. Forventningene om en rentetopp i den korte enden, sendte også de lange rentene kraftig ned. «Verdens viktigste rente» – den amerikanske tiåringen – falt fra over 4,9% ved månedsskiftet okt./nov. til 4,3% den 30.11., og andre lands langrenter har også kommet kraftig ned.

For Norges Banks vedkommende er også nå flere som tror at renteøkningen den 14.12 blir avlyst. Inflasjonstallene for november kommer også den 14.12, så man rekker ikke å ta disse med i betraktningen om eventuelle renteøkninger. Men Norges Bank tvinges til å ta hensyn til kronekursen: Droppes renteøkningen den 14., kan man se et ytterligere press på kronen, og for en liten økonomi som den norske bestemmes mye av prisveksten av prisen på importvarer, som igjen er avhengig av kronekursen.

Pengepolitiske innstramminger

Med et unntak av industrien i Europa, som sliter med både lav internasjonal etterspørsel, høye energipriser (tysk industri er også bygget på rimelig energi!) og strammere pengepolitikk, har økonomien håndtert renteøkningene relativt bra. Et annet unntak er imidlertid boligbyggingen. I USA, der de fleste har fastrente, er rentesatsene for nye boliglån 7-8%, mens snittrenten på allerede inngåtte boliglån er bare 3,6%. Dette betyr at det blir veldig dyrt å flytte eller kjøpe nytt. Og da sliter boligbyggerne. I Norge ser vi også bråstans i prosjektering av nybygg. Bygg under oppføring ferdigstilles, men salget er svakt. I Norge har husholdningene flytende rente (97%!) og mye gjeld som andel av disponibel inntekt, over 200%. Men lånebyrden er veldig ujevnt fordelt, både geografisk og også på generasjoner. Mange i etableringsfasen i sentrale områder kjenner nok at rentene tynger, og det er spesielt tungt dersom man er uheldig å ha kjøpt ny bolig, uten f.eks. å få solgt den gamle. Det tar tid før pengepolitiske innstramminger slår fullt ut, og selv om de fleste venter en veldig myk landing i internasjonal økonomi, kan vi ikke ignorere risikoen for krasjlanding, for noen land, noen sektorer, eller sårbare husholdninger.

I Kina ser makrobildet noe bedre ut.

Men i India vokste BNP med rundt 7,5% i 3. kvartal. India vil relativt raskt ta igjen både Japan og Tyskland, og i løpet av de neste 3-4 årene bli verdens tredje største økonomi, etter at landet i år ble verdens største land målt i befolkning. Da må vi i økende grad rette fokuset mot India også. Ikke minst kan India etter hvert påvirke råvaremarkedene i større grad enn vi har sett tidligere. India er en av årsakene til at veksten i fremvoksende land vil holde seg på rundt 4% til neste år, det samme nivået som i år. For verdensøkonomien som helhet, ventes det vekst på 3% både i for i år og neste år. Samtidig venter IMF at inflasjonen vil fortsette å falle ned mot inflasjonsmålene til sentralbankene. Men i Norge vil prisveksten mest sannsynlig holde seg over 3%. For verdensøkonomien som helhet venter IMF ca. 5% prisvekst i 2024.

Del innlegg