Aksjemarkedene var igjen relativt sterke i juli, med Oslo Børs opp ca. 2%. Verdensindeksen omregnet i NOK var riktignok ned ca. 2%, men dette skyldes først og fremst et lite «comeback» for den norske kronen, som styrket seg markert særlig mot USD i sommer. Til glede for de som la utenlandsferien mot tampen av sommeren 2023!
Man snakker nå om et «økonomisk mirakel» i USA
Den amerikanske sentralbanken har økt renten fra 0,25% for to år siden til 5,5% nå. Pengemarkedsrentene har i alle fall blitt femdoblet. Likevel er veksten bra, privat konsum sterkt og arbeidsmarkedet særdeles stramt. Hvorfor? Mye av forklaringen er at mange bedrifter og de aller fleste husholdningene har lite gjeld. I tillegg har under 10% av husholdningene flytende rente, og den store andelen av fastrente gjør at husholdningene foreløpig er skjermet fra renteøkningene. Samtidig har amerikanske husholdninger fortsatt ekstra sparepenger etter de omfattende stimulansetiltakene under pandemien.
Problemet med dette er at Federal Reserve må øke renten veldig mye for at den amerikanske økonomien skal respondere. Prisveksten har allerede respondert, og er mye ned, men kjernepris-veksten er fortsatt høy. Høyere renter i USA og høyt prispress «tvinger» også andre sentralbanker til å respondere. ECB har økt sine styringsrenter til mellom 3,75 og 4,5%. Norges Banks Foliorente ligger nå på 3,75%, men vil settes opp til godt over 4% i løpet av de neste månedene. I Norge holder prisveksten seg høy, kjerneprisveksten steg til 7% fra juni i fjor til juni i år, den høyeste vi har sett. Andre europeiske land (med et unntak av Spania) har heller ikke kommet like langt i inflasjonsbekjempelsen som USA.
Europeiske land er i mindre grad rustet for å håndtere høye renter. I motsetning til USA har f.eks. norske husholdninger svært mye gjeld, i tillegg har de fleste norske låntagere løpende rente. Dermed blir rentevåpenet mye skapere i Norge og andre nordiske land, enn i USA. Konjunkturomslaget kan derfor både komme før, og bli kraftigere for norske, nordiske og noen europeiske husholdninger enn for de amerikanske.
Men arbeidsledigheten holder seg svært lav, og så lenge konsumentene har arbeid, bruker økonomien å klare seg brukbart. Det stramme arbeidsmarkedet kan også ha en strukturell komponent – eldrebølgen gjør at det blir færre i yrkesaktiv alder som andel av totalbefolkningen – dette kan bety at arbeidsmarkedet kan bli «stronger for longer» inn mot en eventuell konjunkturnedgang.
Men hva med renten?
Vi tror rentene vil tynge økonomien framover, og vi tror et omslag spesielt for norsk økonomi, kommer i høst. Boligmarkedet har vært sterkt, men vi ser en korreksjonsfare for eiendomsprisene fremover. Vi ser også at tjenesteytende næring, som har vært svært sterkt globalt, nå også viser tegn til å oppleve litt tøffere tider. I aksjemarkedet er det også en korreksjonsfare etter at børsene har blitt betydelig dyrere. Samtidig ser vi også at noen indikatorer bedrer seg, blant annet er konsumenttilliten mange steder høyere nå enn for noen måneder siden. Men det er tid for å være forsiktig, både i privatøkonomien og i investeringsporteføljen.
