Sterk børsstart i 2025 – men hva driver optimismen?
Nyttårseffekten kom i januar i år, og særlig Oslo Børs har startet 2025 med en sterk stigning. Børsen var opp 6,3 % i januar, matchet kun av europeiske børser. Norden var opp 4,8 %, mens USA var opp 2,8 %. Fremvoksende markeder (EM) ble trukket ned av Kina, som var opp kun 1,8 %. Kina var ned 2,7 % i januar.
Hva skyldes optimismen? Nja, vanskelig å si. Donald Trump ble innsatt 20. januar og startet embetstiden med å signere 100 presidentordrer, mange av dem relativt kontroversielle. Blant annet går Trump og Musk til frontalangrep på «woke»-arbeid og initiativer for inkludering og mot diskriminering. 1. februar blir også tollsatser mot Mexico og Canada innført. Nabolandene blir pålagt 25 % toll, og Canada svarer med å ilegge USA tilsvarende satser.
Handelskrig og Trumps første grep – konsekvenser for markedet
Det er lettere å forstå at Trump er misfornøyd med Mexico, som kan beskyldes for å ha forsterket både immigrasjonskrisen og opioidkrisen i USA, samtidig som landet bidrar med «unfair» konkurranse om arbeidsplasser. Men nabolandet i nord bidrar stort sett med råvarer til USA og er neppe en stor leverandør av verken narkotika eller illegale innvandrere – selv Justin Bieber faller neppe inn under sistnevnte kategori. For Mexico og Canada utgjør eksport til USA henholdsvis 35 % og 22 % av BNP, og dermed vil 25 % tollsatser svi betydelig. Kina pålegges 10 % toll, noe landet sannsynligvis håndterer nokså greit. I Europa må vi belage oss på 10 %, mens Storbritannia – USAs rival om «overherredømme» over Canada – kan gå klar.
Handelskrig er sjelden bra. Ikke for vekst, ikke for geopolitikk og transnasjonal forbrødring, ikke for inflasjonen (som vil øke i USA og andre land som hever tollsatsene) og heller ikke for rentene.
AI-kappløp og renteendringer – hva betyr det for økonomien?
Kinesiske DeepSeek skapte bølger i finansmarkedene sent i januar. Selskapet lanserte en AI-modell som visstnok bare kostet 6 millioner USD å utvikle og skal være «like bra» som for eksempel ChatGPT. DeepSeek brukte mindre avanserte Nvidia-chips og stilte spørsmål ved om det virkelig er nødvendig å investere i de beste og mest kostbare produktene fra selskapet for å lage gode AI-modeller. Nvidia og mange andre chip-aksjer falt kraftig, og Nvidia er fortsatt ned 11 % hittil i år. DeepSeek understreket også at Kina ikke er «ute» av AI-kappløpet, og at landet er det eneste som på sikt kan utfordre USAs teknologihegemoni.
ECB og Sveriges Riksbank kuttet renten igjen i januar – for femte gang. Den svenske styringsrenten er nå halvparten av den norske, likevel er den svenske kronen sterkere enn den norske. Det er vanskelig å forklare hvorfor den norske kronen er så svak, men kanskje er forfatteren bak årets «snakkisbok», Martin Bech Holte, inne på noe: Norge har for svak produktivitetsvekst, for dårlig tilrettelegging for private eiere og kapital, samt altfor lav privat sparing – i motsetning til svenskene.
Boligprisene steg nesten 7 % i fjor, og OBOS-prisene økte over 6 % bare i januar. Samtidig drøyer det med å få inflasjonen ned. Likevel er et rentekutt fra Norges Bank i mars nå nærmest «bankers».
