Petter Slyngstadli, Analysesjef Norne Securities

Petter Slyngstadli, Analysesjef Norne Securities

Del innlegg

«Som januar går, går resten av året»

Bank of America har regnet ut at dersom den amerikanske S&P-indeksen er opp i januar, viser tall siden 1928 at da stiger børsen i 80% av tilfellene og i snitt 13,2%. Det høres jo bra ut. Samtidig var Oslo Børs ned over 2% – så om dette også stemmer for Oslo Børs, er utsiktene ikke like gode her.

Januar var også temmelig volatil. Også på rentesiden, der kraftig rentefall (i 10-års statsobligasjonsrenter) frem mot årsskiftet, ble etterfulgt av relativt kraftig renteoppgang utover i januar. Rentene steg fordi håpet & troen på veldig mange rentekutt, både fra amerikanske Federal Reserve, europeiske ECB og Norges Bank bleknet en del, på bakgrunn av at inflasjonen fortsatt er høy, og fordi økonomiske nøkkeltall er overraskende sterke. Blant annet er arbeidsmarkedet veldig sterkt. Mens europeisk økonomi og også norsk økonomi balanserer på resesjonsgrensen mht. vekst, ser vi at den amerikanske økonomien vokste 3,3% i 4. kvartal. Høyt over estimatet på forhånd og der et sterkt personlig forbruk bidro til sterk vekst. Amerikanske husholdninger er ikke like «rentesensitive» som vi er her i Norge. For det første har de lite gjeld og for det andre har de (97%) fastrente. Mens «Debt Service Ratio» – andelen av disponibel inntekt som går til renter og avdrag – er rekordhøy i Norge, har den aldri vært lavere i USA (bortsett fra de siste to årene).

Den jevne europeer, kanskje bortsett fra nederlenderne og danskene, har heller ikke like mye gjeld som Ola Nordmann. Men det er spesielt fortsatt nokså høye energipriser og lav aktivitet i den globale industrisektoren som preger europeisk økonomi. Her er det behov for rentekutt, og ECB bør starte «ballet», og kutte renten mest gjennom 2024.

For Norges Banks vedkommende er det vanskeligere beslutning. Inflasjonen i Norge er fortsatt veldig høy – rundt 5% – og selv om rentene har steget til det noen i sine husholdningsbudsjett sikkert har kalt «apokalyptisk», har det fått lite konsekvenser på nordmenns vaner. Det kjøpes både varer og tjenester, og boligmarkedet har falt mye mindre enn mange trodde. Sysselsettingen er høy, og lønnsveksten har vært og vil bli høy. Dette gir en velkommen livline til de mest utsatte husholdningene. Samtidig rammer «dyrtiden» de med aller minst, og de har gjerne heller ingen jobb der de kan forhandle lønn.

Mens amerikanske konsumenter har betalt ned gjelden sin, har altså norske husholdninger svært mye. Samtidig er den norske stat veldig rik, mens den amerikanske staten (og de fleste europeiske land, samt Kina) lever betydelig over evne! Budsjettunderskuddet i USA og Kina i år er på 7-8% og det er overhode ingen utsikter til at disse skal reduseres. Det skjer i alle fall ikke i valgåret 2024! På sikt blir gjeldssituasjonen i disse landene et problem, og løsningen blir nok lave nominelle renter og prisvekst, og lav realavkastning på gjeld. Men foreløpig virker investorene å ha tillit til statsobligasjoner.

Del innlegg