Oslo Børs steg fint gjennom april
Hovedindeksen var opp 3,2%, og er opp ca. 5% hittil i år. Internasjonale børser, med den amerikanske S&P-indeksen falt imidlertid tilbake noe i april etter et veldig sterkt 1. kvartal. Verdensindeksen, som var opp 16,5% i norske kroner i 1. kvartal falt med 3,7% i USD/1,3% i NOK i april. Samtidig var indeksen for de fremvoksende markedene opp både i NOK, USD og lokal valuta. De ledende indikatorene fortsetter å styrke seg, og i slutten av april begynte også rapporteringssesongen for de børsnoterte selskapenes første kvartal, og i snitt ser vi en trend der de fleste overrasker positivt, både på topplinjen – salget – men særlig på bunnlinjen.
I Norge løftes inntjeningsestimatene av hyggelige råvarepriser og en svak krone – som gir gode produktpriser i internasjonal valuta.
Men sterkere vekst enn ventet og en sterkere børs enn ventet har en skyggeside: Inflasjonsforventningene biter seg fast, og sentralbankene kan ikke kutte renten like mange ganger som vi trodde ved årsskiftet. De lange rentene kommer markert opp, men holder seg fortsatt noe under den toppen vi så i 2023, der f.eks. «verdens viktigste rente», den amerikanske renten på 10 års statsgjeld, steg like opp under 5%. I de siste ukene har denne renten fluktuert mellom 4,6 og 4,7%.
Er da faren over mht. en global resesjon og et større aksjemarkedsfall?
Det er det litt tidlig å fastslå. Men selv om vi ser noen tegn på at presset i f.eks. arbeidsmarkedet letter, er det fortsatt veldig stramt. Servicenæringen går bedre enn industrien, og særlig i Europa ser vi at industrien fortsatt sliter. Samtidig er de mest folkerike landene i Verden, India, Kina og USA, de landene der vi ser sterkest ledende indikatorer, eller den sterkeste forbedringen.
Pengepolitikken virker med en forsinkelse, og både for norske husholdninger og internasjonale husholdninger og selskaper er det først de siste månedene at vi har sett den fulle byrden av de renteøkningene vi har fått. Samtidig virker det som om store deler av befolkningen og bedriftene tåler innstrammingene bra, mens et betydelig mindretall viser tegn til stress. Vi ser både at inkassogjeld, mislighold, og konkurser blant både bedrifter og enkeltpersoner. Samtidig er det det store flertallet som driver makrostatistikkene, og i disse blir dette mindretallet lite dominerende.
Den amerikanske rentekurven har vært invertert i snart to år
Dette har vi kun sett tre ganger tidligere (1929, 1974 og 2008), og disse perioden var kjennetegnet av betydelig makroøkonomisk usikkerhet og strukturelle problemer. Det er ingen automatikk i at en kommende krise skal bli like omfattende, men vi har strukturelle problemer denne gangen også. De knyter seg til finansieringen av statene, spesielt den amerikanske og kinesiske staten, som planlegger budsjettunderskudd på 7-8% hvert år fremover. Obligasjonsmarkedet kan når som helst avlyse festen ved å nekte å finansiere disse underskuddene, men foreløpig virker både den amerikanske dollaren og obligasjonsmarkedet «skuddsikkert».
