De fleste som har mulighet til å spare penger har også mulighet til å investere og søke positiv avkastning i aksjemarkedet. Men hva er de positive og negative drivkreftene som kan påvirke finansmarkedet og avkastningsmulighetene fremover? Allerede i starten av et nytt børsår ser vi nemlig at investeringstrender i ferd med å formes: Man ser både at enkelte element fra fjoråret forsterker seg, og at andre ting dukker opp på Bloomberg-skjermen.
Inflasjon er fortsatt et stort tema. Prisveksten tar seg videre opp både her hjemme og ute i verdenen. Bakenforliggende til dette er energiprisene, både elektrisitetsprisene, men også naturgass- og bensinprisene. Oljeprisen er midt i januar den høyeste siden 2014, mens naturgassprisene i vinter har vært rekordhøye.
Flokkimmunitet – en vei ut av pandemien
De fleste lands myndigheter har også endret koronastrategi. Omikron betraktes nå mer som en løsning enn et problem: nettopp fordi denne virusvarianten fremstår som mindre farlig enn de andre. Høye smittetall vil gi rask flokkimmunitet og beskyttelse mot nye varianter. Dermed ser vi smittetall som vi aldri før har sett, men samtidig lave tall på sykehusinnleggelser og dødsfall.
Da er det to ting som drar i samme retning med hensyn til råvare- og energipriser. Vi er (mer eller mindre forhåpentligvis …) ferdig med store nedstengninger og økonomiene vil komme tilbake. Samtidig har vi en regional og kanskje global energikrise, som krever store investeringer i infrastruktur og nye, grønne energikilder!
Råvaremarkedet en syklus
Råvaremarkedets sykluser er forårsaket av tilbud og etterspørsel i markedet. Det er markedskreftene som er avgjørende, men bak dette finner vi også visse politiske beslutninger. Med bakgrunn i dette tror vi dette betyr at råvaremarkedene vil holde seg sterke. Rentene vil også kunne stige, men vi venter likevel negative realrenter (renter fratrukket inflasjon) i overskuelig framtid. Dette er et klima der råvareaksjer og sykliske markeder trives godt. For norsk økonomi, f.eks., er de høye råvareprisene gunstig: Handelsbalanseoverskuddet vårt var i desember på 106 mrd. NOK, den gamle rekorden fra januar 2014 var på «kun» 49 mrd.!
Vi ser også at vekstmarkedene og Oslo Børs har startet året med en oppgang (i NOK), mens mer modne markeder, USA og Europa, foreløpig er ned. Rimelige aksjer (verdiaksjer) har gitt bedre avkastning enn dyrere aksjer som ventes å vokse mer fremover, I USA er forskjellen nesten 5%, +1% mot -4%. Da Norge satte sin forrige eksportrekord i 2014, så vi en nedgang i olje- og råvareprisene gjennom året. Dette skyldes både kapasitetsvekst, men også svakere økonomisk vekst. Risikoen med høye råvarepriser er at de knekker aktivitetsnivået, og dreper etterspørselen. De enormt høye naturgassprisene vil nok legge en demper på aktiviteten i Europa, men også øke investeringsbehovet for å bli mindre avhengig av gass og andre fossile energikilder.
En spådom
I motsetning til værmeldinger er det for finansmarkedenes del verdt å merke seg at sannsynligheten for riktig spådom faktisk øker proporsjonalt med tidshorisonten. Der en værmelding bør være kortsiktig, bør en aksjemarkedsprognose altså være langsiktig og spenne over sykluser og svingninger i det korte bildet for å være troverdig og anvendelig.
På bakgrunn av drivkreftenes som påvirker finansmarkedet konkluderer vi med å satse på sykliske markeder kan være fornuftig. Oslo Børs er ett slikt marked, og har mange, relativt lavt prisede, kvalitetsselskaper som betaler ut romslige dividender. Blant disse finner vi mange råvareselskaper og bank/finansselskaper. F.eks. et aksjefond for utbytteaksjer tror vi vil være en god investering i 2022. De dyreste vekstaksjene, også fornybaraksjene, er sårbare overfor økning i diskonteringsrenten, og vi venter lavere avkastning her. Vekstmarkedene har vært utfordrende, men vi ser attraktiv verdsettelse her, og tror vekstmarkedsaksjer og -fond vil gi bra avkastning på litt lengre sikt.
Investeringer i aksjer og verdipapirer medfører risiko for tap av deler eller hele investerte beløp. Det er viktig å sette seg inn i hvilken risiko du tar før du investerer. Og du må selv sette deg inn i de regler som gjelder for deg.
