Eldrebølge, kunstig intelligens, inflasjon og pengepolitikk!

Fødselsraten i Norge (per kvinne) falt i 2020 under 1,5 for første gang siden målingene startet. I stort sett hele den vestlige verden er fødselstallene lave. Samtidig får vi stadig bedre helsetjenester, medisiner og behandlingsformer, noe som løfter levealderen. De fleste land (utenom Afrika) ser fram mot en kraftig eldrebølge de kommende tiårene.

Hvordan vil dette påvirke vekst, inflasjon og finansmarkedene?

Jo, ettersom arbeidsstyrken reduseres, og den jevne konsum- og investeringstilbøyeligheten i landene reduseres når snittbefolkningen blir eldre, vil veksten falle. Mest sannsynlig vil også inflasjonen være lav, ettersom etterspørselen blir lavere. Samtidig blir det kanskje hyggeligere å være lønnstaker? Færre ledige og tilgjengelige «hender» kan gi mer forhandlingsmakt i lønnsforhandlinger, og kan gi lønnsvekst. Kunstig intelligens (KI) blir viktig i et slikt perspektiv, dersom det hjelper de av oss som har planer om å arbeide i mange år frem mot 2050, til å bli mer effektive. Tekno-optimister håper KI skal bidra til økt produktivitetsvekst fremover. Og den trenger vi for å finansiere alle som blir pensjonister.

«Eldrebølgen» vil også legge være utfordrende for mange land som allerede har underskudd på statsbudsjettet og stor offentlig gjeld. Flere eldre vil gi mer pensjonsutgifter og høyere kostnader i helsevesen og eldreomsorg. Dersom rentenivået blir høyt i Europa fremover, trues mange land her av «default» – mislighold av statsgjelden. Dette peker kraftig i retning av et moderat rentenivå fremover.

I gamle dager

I pesoens, lirens og francens tid, brukte mange stater seddelpressene til å overføre midler fra datidens pensjonister til seg selv. Trykking av penger ledet som regel til høyere inflasjon og fall i landets valuta. Folk med penger i banken tapte penger, mens staten tok inn «gevinster» fra økningen av pengemengden – «seigniorage» kalte vi det. Inflasjon kan ha samme virkning, dersom statens skatteinntekter og nominelt BNP øker mer enn pensjoner og statens utgifter. Da må pensjonistene igjen ta regningen. Så viktigere enn lav nominell rente, blir lav realrente: Slik kan statene unnslippe en gjeldsfelle stilt ovenfor eldrebølgen.

Og det er – alt annet likt – bra for aksjemarkedet!